6. etappe. Kautokeino – Kilpisjavri, 9 dager

Etter et par dager i Kautokeino går ferden videre, nå med Finland som mål. Først tar vi en kort dag, hjem til familien Gaup. Det er fullmåne og nordlys, og det er så fantastisk flott og lyst ute at vi kan slå av hodelyktene mens vi går. Her får vi gode råd til rutevalg videre, god middag og overnatting. Tusen takk for det! Dagen etter blir Annele med oss videre. Hun følger oss på skøyteski helt til vi tar lunsj. Det er moro å være flere enn bare oss to. Når hun snur fortsetter vi videre til lavvoen deres, som vi har fått låne. Her flytter vi inn, og det blir skikkelig koselig. Vi fyrer i ovnen, leser og har god plass i forhold til i teltet, og vi liker lavvolivet så godt at vi blir en dag ekstra. Utpå kvelden får vi besøk av en vi ble kjent med tidligere, og det blir nok en flott kveld med måneskinn og nordlys. Så er det plutselig 100 dager siden vi startet turen fra Kibergneset! Dette feirer vi med boller og sjokolade til frokost, før vi pakker sammen og forlater lavvoen. I dag er det kaldt ute, rundt 20 minus. Svetten fryser til is mens vi går, og øyenvippene våre dekkes av rim. De eneste lydene som høres er ski og bindinger som knirker, og pulken som kommer slepende etter. Vi er på vei til å forlate Finnmark nå, noe vi syntes er litt trist. Men her skal vi definitivt tilbake! Nå havner vi i skog og humpete terreng som er noe dritt å dra pulken gjennom. Så må vi gjennom steinrøys, og ski og pulker får litt juling før vi kommer oss til litt bedre og lettere terreng. Noen timer senere er vi ved grensegjerdet, og resten av dagen følger vi dette. Her er det greit å gå, det er lett å navigere og vi kan gå i scooterspor. Dette kommer godt med når det dagen etter er kommet en del snø, og vind og dårlig sikt gjør det surt å gå. Vi laget nysteikt bannocks til frokost, og det er alltid godt med noe annet enn havregrøt! Men i dag er det ikke bare været som skal gjøre livet litt surt for oss. Etter at vi har gått ca. 100 meter setter teltet, som ligger oppå Frida sin pulk, seg fast, og den ene teltstangen brekker i sammenstøtet. Vi kommer ikke så veldig mye lengre før arctic beddingen til Frida revner i enden og ting begynner å falle ut. Ingrid går bak og plukker opp. Nå er terrenget mer kupert, og det går litt opp og ned over små hauger. Mest opp. Vi ser ikke spesielt langt med hodelyktene, og plutselig får vi oss en overraskelse. Frida som går fremst kjører ned en liten, slak bakke og Ingrid kommer etter. Hun får bedre fart og kjører i pulken foran. Men bakken tar ikke slutt slik vi hadde regnet med, og dette skal bli en fartsfylt opplevelse:

Jeg snur meg for å se på Ingrid, og ser at hun har stoppet opp etter å kjørt i min pulk. Samtidig merker jeg at jeg ikke stopper, slik som jeg burde, i stedet får jeg bedre fart. Jeg ser fram igjen, og det ser ut som om det går enda mer nedover! Med et høyt gjerde på høyre side, og bare et ganske smalt spor å følge er det ikke mulig å bremse, her er det bare å innta utforstilling og prøve å henge med! Farten øker proporsjonalt med at kontrollen forsvinner, og pulken hopper og spretter bak meg. De første svingene går greit, men så kommer det plutselig en brå sving som definitivt ikke er lagd for fjellski og pulk. Jeg har ikke sjangs, og fortsetter rett fram, mot en diger, snødekt stein. Skituppene stopper i steinen, men jeg forsetter. Så kommer pulken. Heller ikke den vil over steinen, og min lille flytur får en brå slutt når pulken treffer og selen strammes. Jeg krasjlander med en skikkelig faceplant på andre siden av steinen. Det stakkars pulkdraget ligger bøyd over steinen. Det er ski og staver i alle retninger, og armer og bein sitter fast. Omsider får jeg linket meg løs, og ser etter Ingrid. Hun har skjønt tegningen, og for å unngå kjedekollisjon har hun kjørt ut litt lengre oppe i bakken. Også der regjerer det kaos.

Vi får tilslutt hodene opp av snøen, og snøen ut av buksene så vi får inspisert skadene. Utrolig nok er det kun pulkdraget til Frida som trenger litt førstehjelp. Heldigvis er dette ikke verre enn at våre sanitetskunnskaper kombinert med strips og gaffatape strekker til. Selv om det er gøy med utforkjøringer kan vi godt tenke oss en forvarsel fra nå av. Vi trasker videre, og går til seint på kveld idag. Før teltet kan slås oss bytter Frida ut det brukne leddet på teltstangen. Så må sysakene fram for å reparere beddingen, før vi kan ta kvelden.

Neste morgen tar vi av fra gjerdet og må tråkke spor selv. Føret er varierende. Dyp løssnø, hardpakket snø som bærer og gjennomslagsføre er ting vi blir godt kjent med de neste dagene. Det er ikke bare lett å navigere i mørket som fyller store deler av døgnet, når en ikke ser mer enn 10-15 meter rundt seg. Derfor er det helt ok når vi etterhvert kommer inn på merkede løyper. Litt dumt er det jo likevel at mange stikker er borte, og mange mangler refleks. Derfor går det mye tid med til å leite etter neste stikke.

En kveld bestemmer været seg for å bli skikkelig ufyselig. Det snør sidelengs, blåser kraftig og sikten er ubrukelig. Til slutt er det håpløst å gå, så vi bestemmer oss for å slå opp telt. Og her gjelder det å holde på hatten! Og teltet for den saks skyld, for ellers forsvinner det langt bortover de finske vidder før vi får sukk for oss. Ly finner vi ikke, så vi spar godt med snø på teltet. Om natten rister vinden i både teltet og oss, men det fine hjemmet vårt holder ut og står hele natten gjennom. Neste morgen åpenbarer mange stikker videre seg, og vi skjønner hvor dårlig sikten må ha vært for at vi skal ha unngått og se dette. En finne kommer forbi på scooter. Han snakker ikke så godt engelsk, men sier noe om very much wind, og er overrasket over å se oss her ute. Vi sier oss enig vi, og spør om merkingen går til Kilpisjavri. “Ja ja!” svarer han fornøyd og kjører videre. Selv pakker vi pulkene og fortsetter. Det er veldig lite snø her, og iblant fører stikkingen oss oppi skikkelig steinete områder. Igjen blir været dårligere, men nå kommer og går det litt. Plutselig er det nordlys, så er det overskyet.

Vi er inne i den mørkeste tiden nå, og det merker vi. Det blir mye gåing uten å se særlig mye, og iblant er det til å bli sprø av. Vi begynner å lure på om det har skjedd med Frida en dag, da hun etter mange timer med refleksspeiding plutselig mener å se masse reflekser som blinker og flytter på seg. Er det bare jeg som ser stjerner eller? Ingrid ser ikke noe. Plutselig går det opp for oss hva det er. Reinsdyr! Uten å merke det har vi havnet midt inne i en kjempesvær reinflokk. Vi prøver å forstyrre minst mulig. Vi får også avbrekk fra den monotone traskingen når vi skremmer opp ryper, noe vi gjør jevnlig. Og når vi møter på bekker som ikke er fryst igjen. Å få pulken over uten at den tar inn vann eller velter er et prosjekt som vi tar på alvor. En gang holder vi på å miste hele pulken til Ingrid opp ned i en elv, men redder den akkurat. Også skiskoene vil vi helst holde tørre.

Den siste dagen på etappene våre blir ofte lang, og det gjør den denne gang og. Vi har bestemt oss for å nå Kilpisjavri i kveld, og da skal vi gjøre det. Vi starter ganske tidlig, men når vi spiser lunsj i halv fire-tiden har vi ennå nærmere to mil igjen. Etter hvert blir vi ganske lei, og litt sliten. Da vi i halv ni-tiden passerer en bakketopp og lysene fra Kilpisjavri viser seg er vi ganske fornøyde. Muskler og gnagsår verker, så da gjør det seg med litt hvile. Kilpisjavri viser seg å være et ganske fint sted, med flotte fjell og stor matbutikk med godt utvalg. Dette setter vi pris på. Vi ønsker å komme oss fort videre for å nå Abisko til jul, men så blir vi pakkefast. Vi er nemlig nødt til å vente på forsyningene hjemmefra før vi kan fortsette. Nå er de endelig kommet, men å nå Abisko blir nok vanskelig. Derfor har vi handlet julepynt og god mat her, og er klar for å feire julaften på veien.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s